Hva innebærer et modellbasert prosjekt?
Nøyaktig hvilken informasjon som skal presenteres i modeller og hvilken informasjon det er lurt å presentere på andre måter kan være lurt å ta med den enkelte rådgiver involvert i prosjektet. Vi har laget et forslag basert på de prosjektene vi er involvert i. De kan sees her: Krav til leveranser fra prosjekterende
Det som uansett er viktig å tenke på er at et prosjekt består av så mye mer data enn kun modellene. Det viktige er å samle så mye av dette på ett sted. Ved siden av modeller vil dere ha behov for:
- god bildedokumentasjon og innmålinger (ledningsforskriften)
- dronedata (ortofoto + punktskyer) er i vinden,
- Dokumenter i form av tegninger, sjekklister og FDV,
- og åpne datatjenester (reguleringsplan/kommuneplan kan strømmes rett fra kartverket).
Et prosjekt vil derfor ha nytte av en plattform som kan behandle alle denne dataen fra ulike faser. Kall gjerne all dataen dere samler i Infrakit for en informasjonsmodell som visualiserer all vesentlig informasjon i prosjektet via kart og 3D-visualisering.
Hvorfor skal byggherre ta eierskap til en egen digital plattform for prosjektgjennomføringen?
Byggherre har en avgjørende rolle i tilrettelegging av dataflyt gjennom hele prosjektløpet. Dette fordi det er byggherren som har størst nytteverdi for at data samles og flyter mest mulig sømløst mellom partene i prosjektet.
Dersom byggherre htar eierskap til en sentralisert informasjonshåndtering, kan man sikre bedre overføring av informasjon på tvers av fasene:
- Samle grunnlagsdata som gjør den enkelt for prosjekterende å forholde seg til hva de skal planlegge utifra.
- Definere med rådgiver hvilke leveranser som kan effektiviseres når man har en felles digital plattform.
- Sørge for at man får levert fortløpende dokumentasjon fra entreprenør. Av erfaring vet vi at dette bidrar bedre styring underveis og høyere kvalitet på sluttdokumentasjonen
Slik lykkes du med med din prosjektoppfølging
For å lykkes med modellbasert prosjektoppfølging må;
- Rådgiver levere modellene de har prosjektert til byggherrens plattform slik at disse kan brukes som underlag til å følge opp selve utførelsen av prosjektet.
- Entreprenør levere dokumentasjon fortløpende. Det viktigste er innmålinger og bilder, men også ortofoto, sjekklister, som-bygget modeller og sluttdokumentasjon er nyttig for å få til god anleggsoppfølging.
- Alle parter må sammen bruke det felles dataunderlaget de har til å samarbeide underveis i prosjektet. All dialog rundt prosjektering og utførelse bør ta utgangspunkt i den dataen som finnes på anleggsplattformen Infrakit. Byggemøter bør eksempelvis ledes med utgangspunkt i prosjektert underlag og dokumentert utførelse.
Steg 1: Få etablert prosjektunderlaget.
Det første som må på plass for å komme i gang med oppfølgingen av prosjektet er naturligvis prosjektunderlaget. Det kan deles opp i fire deler, hvor byggherre, rådgiver og entreprenør er involvert i ulik grad.
Grunnlagsdata:
Dette er vanligvis et område byggherren selv beriker med data som:
- Terrengmodell (LandXML)
- Bergmodell (LandXML)
- Eksisterende kabler (2D DWG)
- Eksisterende infrastruktur (SOSI)
- Reguleringsplan (WMS)
Rådgiver kan også være involvert i kartleggingsprosesen, så ved siden av informasjonen byggherren sitter selv på er det naturlig å samle den kartleggingen rådgiver også utfører.
Prosjektering:
Området for prosjektering er der rådgiver laster opp sine prosjekterte data.
Produksjon:
Med produksjonsdata så mener vi det underlaget som entreprenør bygger etter. Under dette området vil modeller til maskinstyring og stikking som entreprenøren tar frem selv ligge. Ved at dette har
Produksjonsområdet kan også være et hensiktsmessig sted å lagre fortløpende dokumentasjon.
Her er en oppsummering av hva som kan være lurt å kreve av dataleveranser fra entreprenør: Krav til fortløpende dokumentasjon av fremdrift, økonomi og kvalitet i anleggsprosjekt
Som bygget:
Området for Som bygget er tiltenkt data for sluttdokumentasjonen.
Steg 2: Fortløpende dokumentasjon av utførelse
Når underlaget er i orden, så er neste steg å faktisk bruke det til å følge opp utførelsen i prosjektet.
Entreprenør har hovedansvaret for å få levert fortløpende dokumentasjon for utførelsen. Entreprenør bør levere dokumentasjon i form av innmålinger og bilder som et minimum underveis i prosjektet.
- Bilder: JPG (helst med koordinat. Infrakit henter kommentar og koordinat fra EXIF om den finnes der, men det enkleste er selvsagt å bruke en integrert App, f.eks. Infrakit FIELD som er inkludert gratis.)
- Innmålinger: CSV, LandXML, KOF. Anbefaler CSV fordi det inneholder mest/all info du ønsker.
- Det er enkelt å importere innmålinger fra din målebok (GNSS eller totalstasjoner). Her er video som viser hvordan: https://youtu.be/dEza7Db5_T8
- Ortofoto: WMS/WMTS.
- TIPS: Om dere ikke har WMS tilgjengelig, så fungerer det like fint å laste opp en GEOTIF i prosjekthotellet i Infrakit
- BONUS: denne WMSen vil da fungere inn i alle CAD og software som kan ta imot WMS (f.eks. Gemini Terreng, Novapoint, ArcGIS mfl.
- As-Built modeller: SOSI, LandXML eller IFC.
- HINT: Bruk MMI500.
Steg 3: Oppfølging av utførelse
Når prosjektunderlaget er på plass, så kan verdien av en effektiv digital anleggsoppfølging utnyttes!
- Prosjektering fra rådgiver kan sjekkes mot grunnlagsdata
- Alle har mulighet til å sammenligne prosjektering med faktiske produksjonsmodeller
- Alle har tilgang til dokumentert utførelse.
Infrakit rådgivingsteam hjelper dere med flere nyttige bruksområder underveis i prosjektgjennomføringen. Sammen bidrar vi til en mer bærekraftig anleggsoppfølging for alle parter 🙂